Det var en gang en baby-gutt som fikk en
nydelig, myk elefant-bamse av pappa'n sin
da han kom til verden.
Elefant-bamsen fant seg veldig godt til rette
hos den varme og søte babyen,
og guttebabyen ble veldig glad i bamsen sin.
Da babyen var 5 måneder gammel var det jul,
og en ny elefant befant seg i en av julegavene.
Den ble bare plassert i fotenden av senga,
og ble veldig lite brukt.
En dag den sommeren da gutten skulle bli 1 år
var han på shopping i Sverige med sin mor og tante.
Da de etter mange tilbakelagte kilometer på vei hjem
oppdaget at elefanten var borte.
Etter mange telefoner og ingen "gevinst" måtte de
innse at elefanten var borte for alltid.
Gutten fikk nøye seg med elefanten han hadde fått
i gave til sin første jul.
Men,
det viste seg fort at den nye elefanten og gutten
ble veldig, veldig glade i hverandre.
Den nye elefanten fikk navnet "Fanten" og
han var med gutten overalt. Til familie og venner,
til barnehagen, i senga, i bilen og på butikken..
Han ble dermed fort regnet som den fjerde medlemmet
i guttens familie.
-
Det var historien om vår kjære Fanten.
Ja, han er bare en bamse, men for oss betyr
han kjempe masse.
Han har vært en viktig ingrediens i familien vår i 4 år.
Vi synes det er veldig stas å se hvor glad vår sønn er i han.
Dessverre er han nå borte. Vi har ikke sett han på 2 uker.
Jeg har ikke helt oversikten på hvor vi hadde han sist.
Vi har på disse to ukene vært en tur til Mora, to turer til Sälen
og en tur til Elverum.
Jeg har ringt rundt, men ingen har funnet han.
Embrick (som er guttens navn) spør hver dag.
Han savner Fanten sin ♥♥
En gang rett etter Embrick begynte med briller ble de borte.
Vi lette, men fant dem ikke.
Etter ett døgn med leting uten hell ringte min kjære
faktisk en spåmann. Ingen av oss har gjort det tidligere.
Han presenterte seg, og sa at han hadde en sønn som hadde mistet
brillene sine. Spåmannen spurte om Embrick sin alder,
om min kjæres alder og han ble stille.
Etter litt sa han at han kunne se at det var sterke glass.
Det stemmer. Embrick har veldig dårlig syn uten briller.
Det ble stille og spåmannen tenkte igjen.
Så sa han tilslutt at han kunne se dem under en divan (sofa).
Vi løftet spent på sofaen og der lå brillene!
Vi var så takknemlige (og litt skremte- for at det faktisk
var mulig..!). Vi hadde aldri kommet på å lete under sofaen selv.
Nummeret hans ble derfor lagret.
I kveld la jeg Embrick og han sier igjen at han savner
fanten sin så masse. Jeg forteller han eventyret om
guttebabyen og elefanten og jeg velger en lykkelig slutt.
Så setter jeg meg i sofaen og moter meg opp til å ringe
spåmannen igjen.
Spåmannen tenker mye, han sier han synes det er vanskelig.
Han spør litt innimellom, om fanten, og om Embrick.
Så spør han om Embrick pleier å kaste fanten da han er sint,
og ja det har vi sett at han har gjort flere ganger.
Han sier så at han tror Embrick har kastet den fra seg, og
det er utendørs. Det er noe grønt - kanskje en plen,
og han er ikke sikker, men at han tror det er hos nær familie.
Gjett om vi skal lete i morra.
Krysser fingre og tær for at vi finner han!
Selvom spåmannen var mer grublende denne gangen.
Har deres søte små bamser eller tepper som
betyr masse for dem?
Pass godt på dem ;)
Fanten vår er til og med merket med
"Jeg har det best hos Embrick i Trysil og telefon nummer."
God natt alle sammen.
Klem fra
