Blomster på bordet står absolutt på favoritt-lista over ting jeg liker og nyter. 

Hele rommet blir koseligere og lukta er jo en nytelse for seg selv. Liker!

Jeg er veldig heldig som blir skjemt bort med roser som i tillegg er i yndlings-rose-fargen min. Hjertesukk 💜 

HØST

Det er liten tvil om at det er høst ute! Det er veldig mye gult og oransje, og noen trær er for lengst tomme for blader.

Da vi kom hjem fra Tenerife 1 september var det allerede flere trær ute på gården som var mer gule enn grønne. 

Høsten er ingen favoritt blant årstidene, men den inneholder mye jeg setter pris på likevel. De har jo hver sin sjarm alle årstidene! Fargene, den friske kalde lukta,  peisvarme, brettspilling, telys og andre lys i massevis nesten hver eneste kveld og kakao og en god bok under ullteppe. Det blir dog lite med de to sistnevnte for ikke unner jeg meg kakao og ikke har jeg tid til å lese noe annet enn pensum litteratur. Den delen av høst får jeg ta tilbake i 2017, smil! 

Jeg våget meg ut på første aktivitet etter operasjonen i dag. En veldig rolig gå tur på 3 kvarter. Det var ganske fantastisk! 

En uke har gått siden operasjonen, 16 is i magen, 4 kilo ned på vekta og en ganske elendig form jevnt over. Men nå begynner det endelig å snu og det er jeg selvsagt lettet og glad for. Kveldene og nettene er mest smertefulle nå, men jeg har klart å få i meg noe fast føde de siste dagene. Det er ekkelt (i halsen), men det hjelper jo på energien! Det trengs for om 5 dager er jeg klar (forhåpentligvis!) for 10 uker praksis i hjemmesykepleien. Det blir spennende å bli mer kjent med sykepleierens rolle der jeg føler meg relativt godt kjent som arbeidstaker til vanlig! 

Nyt høsten, nyt naturen! 

Tonsillektomi i voksen alder

Er definitivt ikke det samme som tonsillektomi i barnealder, blæ!

(og det vet jeg på grunnlag av å ha vært med da min 7 åring fjernet dem og fordi kirurgen sier det, smil) 

Jeg har utsatt denne operasjonen i mange år, fått timer og utsatt. Fått ny henvisning og utsatt.. Er jo fryktelig kjedelig å la seg operere å gå igjennom masse smerter uten særlig til gevinst i enden. Men så snudde hodet og jeg  bestemte meg brått for å hoppe på den timen jeg fikk. Dag 4/5 etter operasjonen nå og fortsatt mye smerter. Likevel ikke så ille som google-søkinga fortalte meg at det ville bli, eller kirurgen/legen som spådde at det antagelig ville bli vondere og vondere frem til ca. dag 7/8. Vondest var nok dag 3 i mitt tilfelle. Og hvordan de neste blir vet jeg jo ikke enda. Antar en smertetopp etter ca. ei uke fordi sårskorpene i halsen løsner da (ææsj!) 

Jeg har hatt enorme halsmandler i mange år. Så store at de presser ut lymfeknutene på halsen og det såpass at jeg måtte inn til ultralyd og biopsi prøver av dem før legen konkluderte med at mandlene hadde skylda. Han lurte også på hvordan jeg klarte å spise vanlig mat med så trang passasje i halsen. 

Men mat har aldri vært noe problem, det eneste jeg merker er at jeg tidvis har snorka og hatt en årlig kraftig halsbetennelse (men det er jo ikke mer enn normalt..) 

Narkose har jeg hatt mange ganger og så sant de gir meg kvalmestillende før jeg våkner går det veldig bra. Skummelt er det alltid. Nå var det verst fordi jeg ikke så frem til å våkne med masse smerter. Gudskjelov var det helt greit å våkne og smertene har i stedet kommet mer og mer. Både den konstante og den forferdelige da jeg svelger. 8 saftis er det jeg har fått i meg på 4/5 dager, og klarer jeg å drikke det siste vannet i koppen min i løpet av kvelden slår jeg ny rekord med 2 vann glass på en dag, smil! 

Det går nok fremover! Og til sjuende og sist blir det vel bra nå som de er borte og jeg slipper å tenke 'skal/skal ikke' lenger. 

Halvmaraton

Herreminhatt! Jeg fullførte 21 km på Oslo maraton sist lørdag og jeg er ganske stolt! 

Jeg har trent så lite kondisjonstrening i sommer så den formen har ikke vært i nærheten av på topp. 

Det er ikke første gang jeg faller bort i fra kondis og prioriterer styrke i stedet. Det har skjedd flere ganger og årsaken er jo enkelt og greit at jeg synes styrketrening er veldig mye morsommere! Men igjen, for 3,5 år siden fantes det ikke kondisjon hos meg i det hele tatt. Jeg hadde jo alltid hatet det! Jeg meldte meg på 3 km på Oslo maraton (høsten 13) og målet var å jogge de 3 sammenhengende og helst på under 30 minutter. Det klarte jeg! 

Våren 14 deltok jeg på Iform's jenteløp hvor målet var 5 km sammenhengende og helst under 30 minutt. Det klarte jeg. Smil!  

Høsten 14 sto "10 for Grete" på Oslo maraton på planen. Målet var det samme, å kunne jogge mila sammenhengende. Det gikk nesten, altså det med sammenhengende. Jeg gikk litt kun i forbindelse med drikkestasjonene.

I gledesrusen som varte i flere uker etterpå meldte jeg meg på halvmaraton til i år. Billigere jo før man melder seg på og påmeldingen åpner tidligere for de som har deltatt før. Så allerede i oktober 14 meldte jeg meg på til nå-lørdagens løp. Altså har jeg egentlig hatt 11 måneder å forberede meg på..! 

Det ble en kjempe fin høstdag i hovedstaden. Etter min mening altfor varm (fordi jeg er dårlig til å presse meg selv på trening i varme). Men fordelen var jo et desto mer folksomt Oslo og med enda bedre stemning får man noen kilometer 'gratis'. Musikk, hei'ing og mye å se på underveis i løpet. 

Etter 3 km ble jeg påmint om at joggeskoene skulle vært byttet ut. Jeg kjente antydning til begynnende gnagsår. 

Jeg brukte jo samme sko i mai da jeg deltok på mila på Iform løpet og endte med gnagsår da også. (Måtte jo regne med det da man vet hva man skal i 11 måneder, men likevel "fortrenger" det til det er alt for nærme løpsdag til å rekke å gå/jogge inn nye sko!) 

Det gikk uansett fortsatt fint å jogge og alt gikk overraskende fint til 15 km. Da ble antagelig joggestilen små-rar pga de vonde tærne.

En do-tur for å tømme blæra (etter all Maxim, vann og cola på drikkestasjonene) ble også nødvendig og der sto jeg og trippet til det ble ledig. 

Jeg sto også stille å spiste banan på to stasjoner. De siste kilometerne ble gjennomført med en haltende gange/joggestil. Gikk jeg for lenge stivnet jeg nemlig i knærne så det ble nok en småRar joggestil mot slutten, smil! 

Det var ganske fantastisk å komme over målstreken å få medaljen rundt halsen! 

Hurra for boller, mer bananer, goodiebags (med sjokolade!) kaffe og drikke som ble utdelt etter målstreken. Det trengtes! 

Gangen nedover Karl Johan etterpå ble ganske stiv og vond, og bukseprøving på Cubus ga senestrekk i beinet så jeg falt bakover på benken i prøverommet..! 

Andre ærender var derfor ingen vits og etter påfyll av mat og drikke på Mc donalds reiste vi hjemover. 

Jeg sa "aldri mer", men jeg tror det kan bli en gang til likevel, smil! 

5 år

17 september 2010 parkerte vi på sykehuset kl. 10.01 (i følge parkeringsbilletten) og akkurat på minuttet en time senere 11.01 kom lillebror til vår verden. Jeg skjønner ikke helt at det allerede er 5 år siden. Jeg husker det jo som om det var for to uker siden..

Disse bursdagene altså, absolutt de årlige dagene mamma-hodet mitt tenker mest. Tror jeg i hvertfall. 

13 ganger(!) har jeg fått være mamma på mine barns bursdager og på alle sammen har jeg mimret like mye. Tida går alt for fort, ett velkjent fakta. 

Jeg er så ubeskrivelig takknemlig for ungene mine! To friske, herlige gutter. 

Som vanlig var vekkeklokken stilt til alarm tidlig i dag. En fin tradisjon som jeg setter stor pris på. Med brett med lys, kake, drikke, flagg og pakker og morgenkåpa på, listet vi oss opp til soveromsdøra hans. Bursdagssang etterfulgt av nesten en times hygge med gave-åpning og kakespising i senga. 

Gratulerer med dagen fine, blide, sjarmtroll! 5 år, men fortsatt min lille bebis 💙 

Klatrepark

For en fantastisk dag jeg hadde i går! Jeg var på Helgøya klatrepark (Hedmark) sammen med fine venner og fikk virkelig utfordret meg selv. Jeg må skryte av at jeg etter nesten 5 timers klatring hadde fullført den svarte løypen! (Timer altså inkludert de andre løypene.) Vi startet i opplæringsløypa og fortsatte med grønn og grønn +. Da kjente alle for kaffe pause og vi ble sittende stille i nesten en halv time. På grunn av kø i blå løype da vi var klare igjen gikk vi rett på den røde, noe vi endte med å konkludere i går at var lurt  på grunn av både tid og psyke, smil!

Vi fikk først utstyr; seler og hjelm.  Etterfulgt av kjapp instruksjon og alle måtte igjennom opplæringsløypa. Videre kom de grønne løypene som gikk veldig fint med kun en 'post' jeg slet ekstra for å våge meg ut på. Alt av vaiere og planker var jo så glatte på grunn av regnvær. 

Vi startet etter pausen i rød løype (7 meter over bakken) og det var helt noe annet enn de grønne løypene allerede fra den første 'posten'. 

En skikkelig kick-start! Den startet med balansering på vaier med løse tråder å holde seg i. I tillegg viste det seg fort ute på vaieren at de løse trådene var strikk! 

Det var fæle stiger, rullebrett, rør, løse planker, 'husker' og andre kreative, ekle og utfordrende hindre. 

På bilde over var det kun ei lita 'skål' som man kunne stå eller sitte på for så å slenge seg ut i lufta og kræsjlande i ett digert nett i lufta. En Tarzan utfordring fra ca. 8 meters høyde! 

Rullebrett 11 meter over bakken! 

Bildet over var gårsdagens absolutt vanskeligste og mest krevende og også den ene (ja skryt! Smil) som jeg falt ned fra. Da var jeg skikkelig redd og helt klar for å gi meg. Jeg ble derimot reddet opp på plattformen igjen og da var jeg klar til å gjennomføre de siste fire også. 

Alle løyper var fulle av kreativitet og utfordringer! Løyper fra 70 cm til 11-15(?) meter over bakken. Egen barneløype for barn fra 3-6 år, og alle over 115 cm kunne klatre i de grønne løypene. For svart løype må man være over 160 cm og jeg med mine 169 cm følte meg mange ganger i korteste laget. Det måtte lange bein og skritt til på flere av postene. 

I dag skjønner jeg ikke at jeg klarte det, men at man blir full av stahet, pågangsmot og adrenalin er da helt sikkert! I tillegg til god støtte og oppmuntring fra både venner og instruktører. (De var forresten veldig til stede, alltid i nærheten og fulle av lure tips som de ikke ga bort hvis de ikke så at kundene slet skikkelig, smil..!) 

En klatrepark må være det supre stedet for å teste egne grenser, utfordre seg selv, teste fysikken og le masse sammen med gode venner og andre! 

Anbefales på det sterkeste (og varmeste!)

I morres våknet jeg og kjente en anelse stivhet i kroppen, overkroppen spesielt. Overarmen var også blå (antagelig fordi jeg har holdt meg litt vel fast i en vaier). 

I kveld legger jeg meg (minst) 4 ganger stivere enn jeg var i morres og i morgen våkner jeg og har det antagelig enda litt verre.. 

Gosj! For en herlig treningsøkt, smil!