Vi trenger isolasjon i gulvet

Helt klart. Det må man ha! Som allerede skrevet i tidligere innlegg kjøpte vi huset med den viten om at gulvet i stue/kjøkken var uten isolasjon. Det måtte opp slik at vi kunne få laget stubbeloft og lagt isolasjon før vi kunne flytte inn. Ganske greit å ha hoved oppholdsrommene klare før innflytting.

Første steg var å rive opp gulvbelegget.

Under belegget var det mer belegg

Uten mat og drikke, duger helten ikke..

(Lenge leve Bobbos pizza under denne perioden)

Det viste seg å være 3 lag med belegg på kjøkkengulvet og 4 lag på stua.

 Ikke den morsomste jobben

I hjørnet under gamle kjøkkeninnredningen fant vi store fuktskader under de 2 øverste lagene med belegg

Så etter mange mange timer kom vi endelig til det orginale gulvet fra år 1925 (?)

Så var det bare å begynne å bryte opp det gamle tre gulvet

Og igjennom kom dem. Tom Arne fikk god hjelp av broren sin.

Hardt manne-arbeid.. ;)

Embrick undret seg, hvorfor skulle vi ødelegge gulvet.

Husker han sa "øla gø", som betydde ødelagt gølv..

Tenk at de bygde huset sånn. Helt uten noe under gulvene- helt åpent.
Ikke rart huset har 5 ved ovner!
Og hvordan de pusset opp huset ved å legge lag på lag med belegg. Morsomt å se hvordan de gjorde det "før i tiden". Vi fant også mye rart under gulvet, vaselin bokser, tråd sneller, malings spann og det var sikkert 10-12 tomflasker under gulvet på stua.
Kanskje det var derfor de glemte isolasjonen? =D

Men igjennom kom vi overalt, og aller første steg var tilbakelagt. Det var godt å ha noen sånne steg.
For å holde motet oppe. Ferdig med ett, på'n igjen med neste, ferdig der osv...

På kjøkkenet viste det seg at det var noe sagflis som isolasjon.

Ellers var det tomt. Under stuegulvet var det ingenting, helt åpent.

Der det er planker på bildet over, er det kjeller under.

Døra mellom stue og kjøkken

På dette tidspunktet kan jeg virkelig si at det så mørkt ut, og uten ende.

Fy som det så ut! Og for en jobb vi enda hadde foran oss.

Slekt, venner og familie som kom innom fikk store "O-munner" da de kom, og vi fikk mange ganger

høre ting som; hvorfor hadde vi begitt oss ut på dette,

hvorfor kjøpte vi ikke bare ett ferdig hus, at vi orka.. Vi fikk til og med høre at vi ikke kom

til å komme igjennom dette, og at her ville vi aldri bli ferdig!

Fælt så negative! :p

Men optimistiske meg prøvde å

(var jo den stakkarse kjæresten som sto for hovedjobben her nå)

tenke at det var jo bare snakk om å få på plass noen bjelker, rulle ut litt glava og spikre fast gulvplatene. Så kunne vi legge gulvet og belegget og vips; ferdig! Og flytte inn..

Så vi skulle vise dem!

(Viste seg jo ganske fort at det ikke var så lett og fort gjort som optimistiske meg ville ha det til)

men mer om det i neste "kapittel"