Mitt kosthold for 5-6 uker siden og så langt tilbake jeg kan huske, har bestått av en eller annen
form for godis hver dag, alt fra sjokolade, smågodt og potetgull til kaker og kjeks.
I tillegg har vi hatt poteter, pommes, ris eller pasta til middag i alle år. Vi har brukt
mye pose-sauser og supper, gryteretter osv. Rask mat! Men ikke alt for usunn.. (?)
Vi har alltid hatt grønnsaker eller salat til middager og ungene (i alle fall 5 åringen) er derfor
veldig glad i grønnsaker, frukt og bær. Noe vi er veldig glad for.
Vi liker alle fisk og har også hatt en del fiske middager tidligere.
Jeg har lest internett opp og ned, vært på biblioteket og lånt bøker, lest alt jeg har kommet
over i ukeblader angående kosthold. Både temaer angående helse, sunnhet og også om slanking.
Jeg ble for lenge siden spesielt nysgjerrig på
lavkarbo kostholdet. Ikke så rart siden det
står noe om det over alt. Det er mange som har sett seg lei av
lavkarbo fordi det er så
mye skriverier, hysteri og oppmerksomhet rundt kostholdet.
Mitt største problem har jo alltid vært søtsuget mitt, min sukkeravhengighet og en
veldig kjent sak er jo at jo mer sukker du inntar jo mer vil du få lyst på sukker, og at eneste (?)
metode for å avvenne seg sukkerbehovet er å kutte ned på inntaket.
Jeg bestemte meg derfor for at den beste metoden for meg ville være å redusere på sukker-inn.
Jeg bestemte meg tidlig for ikke å bli helt fanatisk angående karbohydrater, men å kutte ned på
de verste og de som tidligere besto av mesteparten av total-inntaket mitt pr. dag.
Altså brød, poteter, ris, pasta, kjeks, kaker og godteri.
Jeg hadde jo på forhånd lest veldig mye om lavkarbo og det er ikke vanskelig å skjønne at da
kroppen tidligere har fått nesten all sin energi fra sukker og karbohydrater vil man bli slapp,
uopplagt og energi tom hvis du kutter det ut.
Du må derfor innta fett og proteiner som kan gi deg energi da karbohydratene uteblir.
Jeg har fortsatt et problem vedrørende inntak av fett og kan derfor
tidvis enda kjenne på
noe slapphet. Men det er greit fordi jeg vet årsaken. (Altså mangel på karb/fett).
Jeg hadde også lest om plager som svimmelhet, hodepine og kvalme dersom man
kutter ut karbohydrater for brått, og som den sukkernarkomane jeg var, valgte jeg å gjøre
endringene litt etter litt over en 2-3 ukers periode.
(Jeg har derfor ikke slitt med overnevnte "bivirkninger").
Det er også greit å merke seg at det finnes mange "grader" av et lavkarbo kosthold.
Det er de som ikke inntar mer enn 10-20 karbohydrater (KH) pr. dag og derfor befinner seg i
Ketolyse. Det er noen som holder seg under 50, noen under 100 og sikker andre grenser også.
Det er individuelt hvor mange du kan tillate deg ettersom hva utgangspunktet ditt er og hva
du har som hensikt å oppnå.
Jeg slet veldig med søtsug og spesielt ille var det etter måltider. Jeg spiste og spiste og følte
meg aldri mett. Da jeg tilslutt la fra meg bestikket gikk det sjelden mer enn 15 minutter før jeg
kunne begynne å rote i skapene etter en kjeks eller lignende.
Mitt viktigste mål i første omgang var å prøve å bli kvitt denne uvanen/plagen og jeg
bestemte meg derfor for å kutte ned fra
(anslagsvis) 3-400 KH/dag til under 100 KH/dag.
Jeg er derfor ikke verre enn at jeg unner meg mais på salaten eller et `butikk-kjøpt`- knekkebrød
i ny og ne. Jeg har droppet brødskivene til frokost, lunsj og kveldsmat.
Jeg har droppet ris, pommes, poteter og pasta som tilbehør til middagen, og spiser nå i stedet
grønnsaker eller salat. Saus elsker jeg, men i stedet for pose saus eller hjemmelaget saus basert
på hvetemel, bruker jeg nå egg, matfløte, creme fraise, smør o.l.
Jeg har selvsagt også jobbet hardt(!!) for å kutte ut godteri, potetgull, kaker, is og kjeks, og det
har vært veldig vanskelig.
Jeg har på 6 uker hatt 3 spisedager (altså sprukket) og spist både godteri, brødskiver, hjemmelaget
og utekjøpt pizza, men hver gang har jeg virkelig fått kjenne på at søtt-inn
gir et voldsomt sug etter mer, og vekten dagen derpå har resultert i ca. 1,5 kg opp og så stått
stille i 2-3 dager før den beveger seg nedover igjen. Veldig kjedelig i en sånn prosess, og hver dag etter å ha inntatt en matvare med mye sukker blir som å begynne på en hard start igjen.. Hardt!
(Fy søren! Har du sett hvordan det kan gå..?!)
Kort sagt så har jeg kuttet ut brød, poteter, ris, pasta, godteri, kjeks og kaker.
Jeg har erstattet med (mye) egg i alle varianter, Skyr med bær, bacon, Kremfløte (pisket) med bær,
fiberrik knekkebrød, salat, grønnsaker, rent kjøtt og mye fisk.
(Jeg leser næringsinnholdet på alt jeg er usikker på i butikken da jeg handler. Er det en matvare
som ikke opplyser om antall KH/100 gr, så kjøper jeg den ikke (med mindre jeg vet at den er sunn).
Matvaretabell finnes også på internett..)
Jeg spiser fortsatt noe pølser, hamburgere osv, men uten lompe og brød. Alt går bare man
blir vant med det. Den første pølsa uten lompe ga ikke veldig mange poengene for å si det sånn..
Det
beste med et karboredusert kosthold, er at det finnes erstatninger for alt bare man gidder
å bruke tid på kjøkkenet og har tid, lyst og råd til å eksperimentere litt.
Det finnes sukkerfrie pastiller, tyggis, godteri, sjokolade og kake mikser. Men selv sagt vil bruk
av for mye av ovennevnte fortsette å opprettholde et vist søtsug og det er greit å vite at mange av søtningsstoffene i sukkerfrie produkter taes opp av kroppen på helt lik måte som vanlig hvitt sukker.
Disse endringene i sammenheng med at jeg fortsatt har tatt vare på gode treningsrutiner fra i fjor
sommer (og kanskje økt enda litt på antall økter) har gjort meg 5 kg lettere på 6 uker!
Og forresten! Det at jeg har gjort mange endringer i forhold til kost har ikke bydd på mange problemene i forhold til felles måltider med familien. De får tilbehøret og jeg spiser bare salaten
eller grønnsakene. Planlegging er stikkordet.
Smil.
Send meg en melding, mail eller bruk kommentar feltet hvis du har spørsmål.
Jeg kan ikke alt, men jeg kan en del og forhåpentligvis kan jeg komme med et tips eller råd
hvis du går med ønske om forandringer der et lavkarbo, eller karboredusert
(som jeg liker å kalle det)
kosthold kan hjelpe deg på rett vei. (Lang setning, jeg vet!)
-Minde Caroline
