På selveste dagen satt jeg på en hard stol på høgskolen fra 10-21 med en eksamens oppgave jeg så mørkt på.
Vi har jobber med arbeidsmapper i tre måneder hvor hver mappe har hatt ordbegrensinger på 3000 ord. På onsdag ble eksamen lagt ut på nett og sammen med de beste studdy-buddy'ssene mine skulle vi sitte sammen på skolen, jobbe, redigere (hvis det skulle trenges) og sende inn våre individuelle mappe-eksamener. Det viste seg at ordbegrensingene var endret fra 1500 til 1000 ord pr. oppgave og jeg måtte sitte å luke bort 800-900 ord tilsammen på mine oppgaver/mapper.
Det var så vanskelig og positiv-Minde ble negativ-Minde og jeg trodde aldri at jeg skulle bli ferdig. Det jeg tilslutt endte med å levere fra meg føler jeg ble en uoversiktlig, rotette oppgave som verken fikk innledninger, nok stoff eller avslutninger. Da man tilslutt sitter å må gjøre om "undersøkelse og behandling" til undersøkelse/behandling eller "i tillegg" til "itillegg" for å luke bort alle ord og mellomrom man kan sier det seg selv hvor håpløst resultatet blir.
Jeg fikk tilslutt levert og lettelsen selvsagt stor!
Noen bursdagsfølelse fikk jeg derfor aldri den dagen og selvom jeg i kveld var heldig og fikk ta igjen feiringen med fine familiemedlemmer føler jeg meg fortsatt ikke eldre.. (enda!)
Av dem, kollegaer og venninner har jeg blitt skjemt bort med fine gaver.
Penger, toalettsaker/forbruksvarer, trysilvotter, rødvin og statoilkoppen!
Jeg er heldig! Og i helga har jeg fri! Dobbelt-godt, smil
