Er definitivt ikke det samme som tonsillektomi i barnealder, blæ!
(og det vet jeg på grunnlag av å ha vært med da min 7 åring fjernet dem og fordi kirurgen sier det, smil)
Jeg har utsatt denne operasjonen i mange år, fått timer og utsatt. Fått ny henvisning og utsatt.. Er jo fryktelig kjedelig å la seg operere å gå igjennom masse smerter uten særlig til gevinst i enden. Men så snudde hodet og jeg bestemte meg brått for å hoppe på den timen jeg fikk. Dag 4/5 etter operasjonen nå og fortsatt mye smerter. Likevel ikke så ille som google-søkinga fortalte meg at det ville bli, eller kirurgen/legen som spådde at det antagelig ville bli vondere og vondere frem til ca. dag 7/8. Vondest var nok dag 3 i mitt tilfelle. Og hvordan de neste blir vet jeg jo ikke enda. Antar en smertetopp etter ca. ei uke fordi sårskorpene i halsen løsner da (ææsj!)
Jeg har hatt enorme halsmandler i mange år. Så store at de presser ut lymfeknutene på halsen og det såpass at jeg måtte inn til ultralyd og biopsi prøver av dem før legen konkluderte med at mandlene hadde skylda. Han lurte også på hvordan jeg klarte å spise vanlig mat med så trang passasje i halsen.
Men mat har aldri vært noe problem, det eneste jeg merker er at jeg tidvis har snorka og hatt en årlig kraftig halsbetennelse (men det er jo ikke mer enn normalt..)
Narkose har jeg hatt mange ganger og så sant de gir meg kvalmestillende før jeg våkner går det veldig bra. Skummelt er det alltid. Nå var det verst fordi jeg ikke så frem til å våkne med masse smerter. Gudskjelov var det helt greit å våkne og smertene har i stedet kommet mer og mer. Både den konstante og den forferdelige da jeg svelger. 8 saftis er det jeg har fått i meg på 4/5 dager, og klarer jeg å drikke det siste vannet i koppen min i løpet av kvelden slår jeg ny rekord med 2 vann glass på en dag, smil!
Det går nok fremover! Og til sjuende og sist blir det vel bra nå som de er borte og jeg slipper å tenke 'skal/skal ikke' lenger.
