Oslo maraton

En lørdagskveld for nærmere fire måneder siden-, i stedet for å spise godteri satt jeg inne på
Oslo maraton's internet sider for å lese siden opp og ned (og hit og dit), enda en gang.
Jeg hadde lenge hatt lyst til å melde meg på, men jeg var både redd og usikker på om jeg ville
klare å opprettholde de nye, gode treningsvanene, og om jeg i det hele tatt ville gidde å ta
Oslo turen denne dagen og tørre å stille til start.
Å melde seg på ville jo bety at jeg ikke kunne gi opp, falle ut av eller slutte med treningen jeg
da var så godt i gang med..
Oslo maraton går av stabelen lørdag 21 september og denne lørdagskvelden ble det
med mer en lesing, jeg meldte meg faktisk på. Jippi!
Det var en så stor seier for meg selv at jeg husker at tårene satt løst i øyekroken da jeg skrev dette
innlegget første gangen i juni. (Har av en eller annen grunn ikke blitt postet før nå..)

Jeg har vinglet mellom å ville løpe 10 km og 3 km, og endte tilslutt med bare 3.
(Der jeg manglet den siste biten av tro på meg selv..?)
Men jeg er så stolt og fornøyd med meg selv nå at antall km ikke spiller så stor rolle.
Det viktigste er at jeg bestemte meg for å bli sunnere og sprekere og nå etter 6 måneder har
klart å holde på de nye gode vanene. Jeg løper for meg selv og ingen andre.
Jeg løper for å få enda mer tro på meg selv og "livsstil" endringen jeg har vært igjennom.
Jeg vil konkurrere med meg selv, og da jeg meldte meg på fikk jeg virkelig noe å jobbe mot.
Jeg var noe forberedt på å falle ut av gode treningsvaner i sommer, med ferie og alt som skje ellers
i de travle sommermåneder. Men med et løp i vente har det jo vært uaktuelt å gi seg nå.
Treningsbag og joggesko var med på alle årets sommerferie-reiser og selv om jeg synes det går
noe sakte med kondisjonen, er den mye bedre enn den var.

I kveld er det 2 uker til den store dagen og jeg både gleder og gruer meg...!
Tvi tvi. smil