Sykle!

Endelig er hovedveien og vår eneste vei fri for snø og is. Det betyr sykkelføre og med lilletåa som endelig kan presses inn i mine største joggesko (etter betennelse) la jeg ut på en prøvetur.

Etter 5 km ble jeg tørst og da kunne jeg likesågodt sykle den siste kilometeren til butikken å kjøpe dopapiret vi trengte også. 

Det er bra at sykkelsesongen er i gang, for i går var jeg på den siste timen med step/styrke på Spenst og da er det fint å kunne erstatte det med en annen fin form for trening. Jeg har blitt veldig glad i step/styrke og håper det blir repeat av det opplegget senere. Krysse fingra! 

Jeg kom 30 meter fra grindstolpen hjemme før jeg kom på at jeg har syklet hele veien med papir på rattet, som jeg kunne brukt til min irriterende rennende nese i motvinden hjemover.. 

6 åringen fikk innvilget permisjon fra skolen for Tyrkiaturen i dag, og mine 'mappe-eksamen-venninner' har gitt meg tillatelse til å reise med pc/studiebøker i kofferten. Verden er jo så liten nå, at man faktisk kan samarbeide selvom man er mange, mange tusen kilometer borte fra hverandre. Fantastisk!