Halvmaraton

Herreminhatt! Jeg fullførte 21 km på Oslo maraton sist lørdag og jeg er ganske stolt! 

Jeg har trent så lite kondisjonstrening i sommer så den formen har ikke vært i nærheten av på topp. 

Det er ikke første gang jeg faller bort i fra kondis og prioriterer styrke i stedet. Det har skjedd flere ganger og årsaken er jo enkelt og greit at jeg synes styrketrening er veldig mye morsommere! Men igjen, for 3,5 år siden fantes det ikke kondisjon hos meg i det hele tatt. Jeg hadde jo alltid hatet det! Jeg meldte meg på 3 km på Oslo maraton (høsten 13) og målet var å jogge de 3 sammenhengende og helst på under 30 minutter. Det klarte jeg! 

Våren 14 deltok jeg på Iform's jenteløp hvor målet var 5 km sammenhengende og helst under 30 minutt. Det klarte jeg. Smil!  

Høsten 14 sto "10 for Grete" på Oslo maraton på planen. Målet var det samme, å kunne jogge mila sammenhengende. Det gikk nesten, altså det med sammenhengende. Jeg gikk litt kun i forbindelse med drikkestasjonene.

I gledesrusen som varte i flere uker etterpå meldte jeg meg på halvmaraton til i år. Billigere jo før man melder seg på og påmeldingen åpner tidligere for de som har deltatt før. Så allerede i oktober 14 meldte jeg meg på til nå-lørdagens løp. Altså har jeg egentlig hatt 11 måneder å forberede meg på..! 

Det ble en kjempe fin høstdag i hovedstaden. Etter min mening altfor varm (fordi jeg er dårlig til å presse meg selv på trening i varme). Men fordelen var jo et desto mer folksomt Oslo og med enda bedre stemning får man noen kilometer 'gratis'. Musikk, hei'ing og mye å se på underveis i løpet. 

Etter 3 km ble jeg påmint om at joggeskoene skulle vært byttet ut. Jeg kjente antydning til begynnende gnagsår. 

Jeg brukte jo samme sko i mai da jeg deltok på mila på Iform løpet og endte med gnagsår da også. (Måtte jo regne med det da man vet hva man skal i 11 måneder, men likevel "fortrenger" det til det er alt for nærme løpsdag til å rekke å gå/jogge inn nye sko!) 

Det gikk uansett fortsatt fint å jogge og alt gikk overraskende fint til 15 km. Da ble antagelig joggestilen små-rar pga de vonde tærne.

En do-tur for å tømme blæra (etter all Maxim, vann og cola på drikkestasjonene) ble også nødvendig og der sto jeg og trippet til det ble ledig. 

Jeg sto også stille å spiste banan på to stasjoner. De siste kilometerne ble gjennomført med en haltende gange/joggestil. Gikk jeg for lenge stivnet jeg nemlig i knærne så det ble nok en småRar joggestil mot slutten, smil! 

Det var ganske fantastisk å komme over målstreken å få medaljen rundt halsen! 

Hurra for boller, mer bananer, goodiebags (med sjokolade!) kaffe og drikke som ble utdelt etter målstreken. Det trengtes! 

Gangen nedover Karl Johan etterpå ble ganske stiv og vond, og bukseprøving på Cubus ga senestrekk i beinet så jeg falt bakover på benken i prøverommet..! 

Andre ærender var derfor ingen vits og etter påfyll av mat og drikke på Mc donalds reiste vi hjemover. 

Jeg sa "aldri mer", men jeg tror det kan bli en gang til likevel, smil! 

5 år

17 september 2010 parkerte vi på sykehuset kl. 10.01 (i følge parkeringsbilletten) og akkurat på minuttet en time senere 11.01 kom lillebror til vår verden. Jeg skjønner ikke helt at det allerede er 5 år siden. Jeg husker det jo som om det var for to uker siden..

Disse bursdagene altså, absolutt de årlige dagene mamma-hodet mitt tenker mest. Tror jeg i hvertfall. 

13 ganger(!) har jeg fått være mamma på mine barns bursdager og på alle sammen har jeg mimret like mye. Tida går alt for fort, ett velkjent fakta. 

Jeg er så ubeskrivelig takknemlig for ungene mine! To friske, herlige gutter. 

Som vanlig var vekkeklokken stilt til alarm tidlig i dag. En fin tradisjon som jeg setter stor pris på. Med brett med lys, kake, drikke, flagg og pakker og morgenkåpa på, listet vi oss opp til soveromsdøra hans. Bursdagssang etterfulgt av nesten en times hygge med gave-åpning og kakespising i senga. 

Gratulerer med dagen fine, blide, sjarmtroll! 5 år, men fortsatt min lille bebis 💙 

Klatrepark

For en fantastisk dag jeg hadde i går! Jeg var på Helgøya klatrepark (Hedmark) sammen med fine venner og fikk virkelig utfordret meg selv. Jeg må skryte av at jeg etter nesten 5 timers klatring hadde fullført den svarte løypen! (Timer altså inkludert de andre løypene.) Vi startet i opplæringsløypa og fortsatte med grønn og grønn +. Da kjente alle for kaffe pause og vi ble sittende stille i nesten en halv time. På grunn av kø i blå løype da vi var klare igjen gikk vi rett på den røde, noe vi endte med å konkludere i går at var lurt  på grunn av både tid og psyke, smil!

Vi fikk først utstyr; seler og hjelm.  Etterfulgt av kjapp instruksjon og alle måtte igjennom opplæringsløypa. Videre kom de grønne løypene som gikk veldig fint med kun en 'post' jeg slet ekstra for å våge meg ut på. Alt av vaiere og planker var jo så glatte på grunn av regnvær. 

Vi startet etter pausen i rød løype (7 meter over bakken) og det var helt noe annet enn de grønne løypene allerede fra den første 'posten'. 

En skikkelig kick-start! Den startet med balansering på vaier med løse tråder å holde seg i. I tillegg viste det seg fort ute på vaieren at de løse trådene var strikk! 

Det var fæle stiger, rullebrett, rør, løse planker, 'husker' og andre kreative, ekle og utfordrende hindre. 

På bilde over var det kun ei lita 'skål' som man kunne stå eller sitte på for så å slenge seg ut i lufta og kræsjlande i ett digert nett i lufta. En Tarzan utfordring fra ca. 8 meters høyde! 

Rullebrett 11 meter over bakken! 

Bildet over var gårsdagens absolutt vanskeligste og mest krevende og også den ene (ja skryt! Smil) som jeg falt ned fra. Da var jeg skikkelig redd og helt klar for å gi meg. Jeg ble derimot reddet opp på plattformen igjen og da var jeg klar til å gjennomføre de siste fire også. 

Alle løyper var fulle av kreativitet og utfordringer! Løyper fra 70 cm til 11-15(?) meter over bakken. Egen barneløype for barn fra 3-6 år, og alle over 115 cm kunne klatre i de grønne løypene. For svart løype må man være over 160 cm og jeg med mine 169 cm følte meg mange ganger i korteste laget. Det måtte lange bein og skritt til på flere av postene. 

I dag skjønner jeg ikke at jeg klarte det, men at man blir full av stahet, pågangsmot og adrenalin er da helt sikkert! I tillegg til god støtte og oppmuntring fra både venner og instruktører. (De var forresten veldig til stede, alltid i nærheten og fulle av lure tips som de ikke ga bort hvis de ikke så at kundene slet skikkelig, smil..!) 

En klatrepark må være det supre stedet for å teste egne grenser, utfordre seg selv, teste fysikken og le masse sammen med gode venner og andre! 

Anbefales på det sterkeste (og varmeste!)

I morres våknet jeg og kjente en anelse stivhet i kroppen, overkroppen spesielt. Overarmen var også blå (antagelig fordi jeg har holdt meg litt vel fast i en vaier). 

I kveld legger jeg meg (minst) 4 ganger stivere enn jeg var i morres og i morgen våkner jeg og har det antagelig enda litt verre.. 

Gosj! For en herlig treningsøkt, smil!