Vel hjemme etter ei flott uke på Sørlandet!
Vi kom hjem sent i går og på kjøkkenbordet lå den
tjukke konvolutten med den gledelige nyheten som
har opptatt det meste av tankekapasiteten min det siste døgnet. (og helt klart også de neste)
I april sendte jeg inn en søknad til Høyskolen i Elverum, egentlig bare for nysgjerrighetens skyld.
Kunne det skje at jeg kom inn..?
Jeg har alltid ønsket å jobbe som sykepleier.
Å få jobbe med mennesker, og da spesielt innen
helse har alltid vært viktigst for meg med tanke på
utdanning og arbeid. Etter videregående begynte
jeg på Medisinsk sekretær utdanningen og det
var supert. Interessant og absolutt mitt "område".
Heldig var jeg også som fikk stilling som
tilkallingsvikar ved legesenteret her med en gang
jeg var ferdig med studiet. Jobbe mye har jeg også fått gjort! - Alt vel, men likevel lyst på mer.
Jeg har aldri klart å bestemme meg helt. Jeg har hatt mange ønsker og mye jeg har ønsket å bli.
Vernepleier, barnevernspedagog og sosionom har stått høyt, men aller høyest har flere etter-utdanninger
for sykepleiere stått. Anestesi, barne sykepleier, kreft, jordmor eller psykiatri. Jeg har tidligere hørt at
sykepleie studiet i Elverum ble veldig populært og med lange ventelister etter at skolen flyttet til nye
lokaler på Terningen arena. Tror aldri jeg har hatt tro på at jeg ville komme inn..?
Tanken på å søke har sikkert streifet meg hver vår de siste 4-5 årene, men jeg har utsatt,
vært gravid, hatt mamma permisjon, vært i vikariater osv. Det har aldri passet helt.
I vår tok jeg derimot steget, selv om det ikke passer helt nå heller. Men når vil det egentlig gjøre det..?
Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre! Klarer jeg det? Både økonomisk og med 2 små i
"sin beste alder"? (Les: aktive). Mannen skal jo også i gang med etter-utdanning og eldste
mann skal jo bli skolegutt..
Jeg er i en 65% stilling og vil det la seg kombinere med skole og all praksis..?
Er jeg selv disiplinert nok til å avsette kvelder til lesing? Har jeg tid..?
Tankekaos! Det er 5 dager igjen å tenke på..
Først skal vi feire 5 åringens 6års dag med familie og slekt i morgen og så reiser vi antagelig
på en ny liten ferie tur før hverdagen henter oss inn igjen neste mandag.
I alle fall for meg som skal på jobb igjen neste mandag.
Tema for bursdags festen blir PIRAT. Ganske selvsagt egentlig etter uka på Sørlandet, Dyreparken
og i Kaptein sabeltann's verden. På forhånd hadde jeg bestemt meg for ikke å gi etter 5 åringens mas
om sabeltann kostyme og utstyr (hvilket jeg viste ville komme), men jeg sprakk med glans!
Han blir derfor både veldig fin og stolt i morgen.
-Minde Caroline
Go for it! Dette får du og familien til Minde. Utdanning er investering for fremtiden :) Jeg heier på deg
SvarSlettGo for it! Dette får du og familien til Minde. Utdanning er investering for fremtiden :) Jeg heier på deg
SvarSlettSier det samme som marit jeg; go for it minde!!! Klart du får det til, du er jo supermamma med 2 utrolig flotte gutter. Er en god investering for hele familien at dere begge vil ta fatt på utdanning nå. Blir nok tøft til tider, men du har jo som du skriver hatt lyst til å gjøre det lenge, så bare stup uti med begge armer og bein. Lykke til!!
SvarSlettSier det samme som marit jeg; go for it minde!!! Klart du får det til, du er jo supermamma med 2 utrolig flotte gutter. Er en god investering for hele familien at dere begge vil ta fatt på utdanning nå. Blir nok tøft til tider, men du har jo som du skriver hatt lyst til å gjøre det lenge, så bare stup uti med begge armer og bein. Lykke til!!
SvarSlettMarit og Linda, søte kusiner!
SvarSlettTUSEN takk for veldig gode, støttende og hjelpende ord.
Jeg har alltid ment at man får til det man vil, så jeg tror nok vi skal
få det til å gå, men at kabalen blir vanskelig og tøff må vi nok innstille oss på.
Må holde meg i tenke- (så det knaser) boksen noen dager til, så får vi se.
Håper jeg ender på rett beslutning.
Takk snille dere!!