Pause knapp..?

Ja takk! En knapp å trykke pause på hadde vært flott..
Jeg skal være veldig glad da denne uka (og egentlig neste) er over. Da skal jeg slippe
pusten helt ut, for nå går det går i ett!
Mannen er bortreist i en periode på tre uker, og forsåvidt synes jeg at jeg får hverdagen
til å gå opp på en god måte. Jeg er faktisk ganske flink..!
Likevel blir det igjen mer og mer klart at døgnet ikke har nok timer.

2 uker tilbakelagt som student og oppgave nummer 3 er allerede utdelt.
Studiet går foreløpig i ett, og jeg har allerede rukket å kjenne på både stress og nerver.
Nå har vi fått en større prosjekt oppgave som går over 2 uker. Gudskjelov skal jeg jobbe med
to flotte jenter og troen er selvfølgelig sterk på at vi kommer til å levere en oppgave vi alle er
fornøyde med tilslutt.
Prosjektet skal være innlevert onsdag neste uke og det må være godkjent for at vi skal få gå opp
til eksamen 1-3 oktober. Skummelt!
Jentene jeg skal samarbeide med er invitert hit i morgen kveld på kakerester og oppgave diskusjon

Kveldene denne uka kommer derfor til å gå med til oppgave skravling og skrivning, og

alle oppgaver i huset ellers får vente. Jeg skal ikke gå inn på eller tørre å nevne hvordan det antagelig

vil se ut her da neste helg er rundt hjørnet. 

Jeg håper på 1-3 litt roligere dager i mellom prosjekt innlevering og eksamen. Krysser tærne!

Lørdag 21 september og Oslo maraton kommer også alt for fort. Med prosjektet og full jobb

denne uka, samtidig som jeg er alene med ungene gir det minimal tid, eller ingen tid..(?) til trening 

før lørdag. Også skummelt! 

Jeg har forventninger til meg selv og nekter å ikke innfri dem. Jeg blir 

derfor nødt til å finne noen små hull i denne tidstrange uka til noen gode treningsøkter, selv 

med ungene på slep.. Basta!

I morgen blir minstemann i huset 3 år, og det er kanskje i forhold til dagen hans at jeg skulle

ønske meg pauseknappen mest. Det er helt vilt at det har gått 3 år siden dagen han ble født.

Jeg elsker bursdager og feiringer. Men jeg har innsett at dagen til barna mine sikkert alltid vil

inneholde mye tanker og følelser. Det tilsier i alle fall de 8 gangene jeg foreløpig har fått være

mamma på barnas store dag.. En dag full av følelser! En vemodig dag, men en fin dag.

Jeg blir faktisk redd da jeg tenker på hvordan tiden bare går fortere og fortere for 

hvert år de fyller et år mer.. 

Morgendagen er ukas eneste fri dag og til tross for alle rare følelser over 2 åringen som skal

bli 3 åring skal vi aller mest nyte dagen, kose oss, åpne pakker, bake og spise kake og lage middag

til fine familiemedlemmer som kommer for å feire sammen med oss. Selv gleder han seg mest til 

at alle skal synes "gratulerer med dagen" og spise sjokoladekake med blåbær..(?)

GOD NY UKE alle dere fine mennesker!