Farvel gammelrosa (bilderas stue)

Det er for lengst på tide og pakke sommerens farger fra stue og kjøkken ned i esker og i stedet
finne fram eskene med mer høstlige farger. Noen handleposer med nytt og høstlig, brunlig interiør
skal også rotes fram - hvis jeg bare husker hvor jeg la det etter innkjøp tidligere i høst..

 

Det blir brunt, det blir lyng, det blir reinsdyr og

det blir verdens fineste nye lampeskjerm..! Og så klart masse lysestaker

med mange te lys og rustikk lys. Det er et absolutt høst-must!

Følg med for bilder av høst stua i løpet av helgen. Smil

God helg

Mitt første løp

På lørdag reiste jeg til Oslo med egen heiagjeng i baksetet.

Folkefesten Oslo maraton sto for tur og sommerfulglene i magen var mange.

Oslo var folkerikt, enda mer folkerikt enn vanlig. Omkjøringer og folk i treningsklær

over hele byen.. Ingen tvil om at det var maraton på gang i hovedstaden.

Jeg dura opp Karl Johan, fant rådhusplassen og gikk meg nesten vill på området med det

store Expo teltet hvor jeg skulle hente startnummeret mitt, "goddiebag'en" og t-shirt'en. 

 

I minuttene før startskuddet var det oppvarming med instruktører og smilet i fjeset mitt tror jeg at jeg holdt på helt fra da og igjennom nedtellingen som begynte på 30 sekunder, 20 sekunder og
tilslutt med "all rop" på 10-9-8-7-6-5-4-3-2-1..
Spent, glad, stolt og veldig fornøyd..!
Noen snublet og falt i mengden av mennesker allerede noen meter etter startlinjen.. Det var nemlig
nok å passe på med så mange mennesker løpende ved siden av, foran og bak seg, brostein og
kumlokk i Oslo's gater. (For min del gikk alt veldig bra..)
Jeg løp i mål forbi både min egen og den folkelige heiagjengen. Følelsen var fantastisk og jeg tror
jeg smilte fortsatt. Medalje rundt halsen og vann i halsen og jeg vet jeg smilte (fra øre til øre).

I mål på 1/2 minutt raskere enn mitt eget mål
(hipp hurra) og på 36 plass av 88 fullførende
kvinner i min klasse, 24-34 (år).

Men det er bare tall.. Den største seieren for meg
er jo at jeg meldte meg på, la om stilen, begynte å trente og fullførte.
Gjett om jeg skal fortsette i samme løp så distansen blir lengre og formen enda bedre til
Oslo maraton 2014. Svaret er Ja absolutt!

Pause knapp..?

Ja takk! En knapp å trykke pause på hadde vært flott..
Jeg skal være veldig glad da denne uka (og egentlig neste) er over. Da skal jeg slippe
pusten helt ut, for nå går det går i ett!
Mannen er bortreist i en periode på tre uker, og forsåvidt synes jeg at jeg får hverdagen
til å gå opp på en god måte. Jeg er faktisk ganske flink..!
Likevel blir det igjen mer og mer klart at døgnet ikke har nok timer.

2 uker tilbakelagt som student og oppgave nummer 3 er allerede utdelt.
Studiet går foreløpig i ett, og jeg har allerede rukket å kjenne på både stress og nerver.
Nå har vi fått en større prosjekt oppgave som går over 2 uker. Gudskjelov skal jeg jobbe med
to flotte jenter og troen er selvfølgelig sterk på at vi kommer til å levere en oppgave vi alle er
fornøyde med tilslutt.
Prosjektet skal være innlevert onsdag neste uke og det må være godkjent for at vi skal få gå opp
til eksamen 1-3 oktober. Skummelt!
Jentene jeg skal samarbeide med er invitert hit i morgen kveld på kakerester og oppgave diskusjon

Kveldene denne uka kommer derfor til å gå med til oppgave skravling og skrivning, og

alle oppgaver i huset ellers får vente. Jeg skal ikke gå inn på eller tørre å nevne hvordan det antagelig

vil se ut her da neste helg er rundt hjørnet. 

Jeg håper på 1-3 litt roligere dager i mellom prosjekt innlevering og eksamen. Krysser tærne!

Lørdag 21 september og Oslo maraton kommer også alt for fort. Med prosjektet og full jobb

denne uka, samtidig som jeg er alene med ungene gir det minimal tid, eller ingen tid..(?) til trening 

før lørdag. Også skummelt! 

Jeg har forventninger til meg selv og nekter å ikke innfri dem. Jeg blir 

derfor nødt til å finne noen små hull i denne tidstrange uka til noen gode treningsøkter, selv 

med ungene på slep.. Basta!

I morgen blir minstemann i huset 3 år, og det er kanskje i forhold til dagen hans at jeg skulle

ønske meg pauseknappen mest. Det er helt vilt at det har gått 3 år siden dagen han ble født.

Jeg elsker bursdager og feiringer. Men jeg har innsett at dagen til barna mine sikkert alltid vil

inneholde mye tanker og følelser. Det tilsier i alle fall de 8 gangene jeg foreløpig har fått være

mamma på barnas store dag.. En dag full av følelser! En vemodig dag, men en fin dag.

Jeg blir faktisk redd da jeg tenker på hvordan tiden bare går fortere og fortere for 

hvert år de fyller et år mer.. 

Morgendagen er ukas eneste fri dag og til tross for alle rare følelser over 2 åringen som skal

bli 3 åring skal vi aller mest nyte dagen, kose oss, åpne pakker, bake og spise kake og lage middag

til fine familiemedlemmer som kommer for å feire sammen med oss. Selv gleder han seg mest til 

at alle skal synes "gratulerer med dagen" og spise sjokoladekake med blåbær..(?)

GOD NY UKE alle dere fine mennesker!

Innkjøp til studiestart...

Skolestart er her og allerede noen dager etter at jeg takket ja til studieplassen i juli var jeg på shopping
til skolestart. Kladdebøker, ringpermer, penner, blyanter, lim, penal og matboks var noe av det
jeg fikk med meg denne dagen.
Alt jeg hadde gledet meg til å handle inn til 6 åringens første dag på skolen ble det jo ingenting
av siden både skolesekk, skrivesaker og gymtøy ikke var nødvendig i første klasse.
Da var det helt greit at jeg kunne handle til meg selv i stedet..! smil

Jeg trenger (tror jeg i alle fall..? Det er jo noen år siden jeg studerte sist)
* Plastmapper
* Ny blanko
* Nye tekstlinere
* Uniform
* Penne holder til uniformen
* En liten notisbok som jeg kan ha med i uniformen
* Navne skilt
* Stiftemaskin
* Ny hullmaskin
* Egen A-plan til bruk på skolen/skole relaterte notater
* Skilleark
* PostIt lapper
* Gode sko, hvite, brune eller svarte

Og i tillegg ønsker jeg meg en termo kopp. En som er søtere og finere enn statoilkoppen
jeg har fra før..

Er det noe jeg har glemt? Setter stor pris på alle tips.

(Oppdatert senere og streket ut alt jeg har fått tak i..)

Oslo maraton

En lørdagskveld for nærmere fire måneder siden-, i stedet for å spise godteri satt jeg inne på
Oslo maraton's internet sider for å lese siden opp og ned (og hit og dit), enda en gang.
Jeg hadde lenge hatt lyst til å melde meg på, men jeg var både redd og usikker på om jeg ville
klare å opprettholde de nye, gode treningsvanene, og om jeg i det hele tatt ville gidde å ta
Oslo turen denne dagen og tørre å stille til start.
Å melde seg på ville jo bety at jeg ikke kunne gi opp, falle ut av eller slutte med treningen jeg
da var så godt i gang med..
Oslo maraton går av stabelen lørdag 21 september og denne lørdagskvelden ble det
med mer en lesing, jeg meldte meg faktisk på. Jippi!
Det var en så stor seier for meg selv at jeg husker at tårene satt løst i øyekroken da jeg skrev dette
innlegget første gangen i juni. (Har av en eller annen grunn ikke blitt postet før nå..)

Jeg har vinglet mellom å ville løpe 10 km og 3 km, og endte tilslutt med bare 3.
(Der jeg manglet den siste biten av tro på meg selv..?)
Men jeg er så stolt og fornøyd med meg selv nå at antall km ikke spiller så stor rolle.
Det viktigste er at jeg bestemte meg for å bli sunnere og sprekere og nå etter 6 måneder har
klart å holde på de nye gode vanene. Jeg løper for meg selv og ingen andre.
Jeg løper for å få enda mer tro på meg selv og "livsstil" endringen jeg har vært igjennom.
Jeg vil konkurrere med meg selv, og da jeg meldte meg på fikk jeg virkelig noe å jobbe mot.
Jeg var noe forberedt på å falle ut av gode treningsvaner i sommer, med ferie og alt som skje ellers
i de travle sommermåneder. Men med et løp i vente har det jo vært uaktuelt å gi seg nå.
Treningsbag og joggesko var med på alle årets sommerferie-reiser og selv om jeg synes det går
noe sakte med kondisjonen, er den mye bedre enn den var.

I kveld er det 2 uker til den store dagen og jeg både gleder og gruer meg...!
Tvi tvi. smil